Skjellbrunhatt har vanligvis en liten, konisk eller klokkeformet hatt med en unik skjellet overflate, og den fremstår ofte i en varm brun farge. Den vokser på råttent tre, og foretrekker habitater rike på skogsrester. Skivene under hatten er viktige for spredning av sporer, en vital del av livssyklusen. Skjellbrunhatts slanke stilk harmonerer med hatten, og fullfører dens delikate struktur.
Kapseldiameter:
4 - 16 mm
Lukt:
Mild, ikke en distinkt sopp lukt.
I denne artikkelen
Egenskaper
Lignende arter
Tips for å finne
Rengjør og konserver
Vanlige spørsmål
Generell informasjon om skjellbrunhatt
Identifiser sopp øyeblikkelig med et bilde
Ta et bilde for umiddelbar soppidentifikasjon og risikovurdering, og få raske innsikter om spiselighetsretningslinjer, toksisitet, medisinsk verdi, habitat, kultur, og sanketeknikker, osv.
Last ned appen gratis
Egenskaper ved skjellbrunhatt
Kapseldiameter
4 - 16 mm
Sporokarp høyde
3 - 20 mm
Hatt
Hatt 0,5-1,5 cm bred; konveks til svakt puklet; rustbrun til rødbrun; overflaten tett ull-skjellet
Hattform
Konveks
Kapsleflater
Fibrillote-skjell
Skiver
Tilvokst til sittende; spredt; okerbrun til kanelbrun
Gillefestning
Festet
Stilk
Stilk 0,3-1,5 cm lang, 0,1-0,2 cm tykk; jevn; blek, matt rødbrun til mørkebrun; overflaten glatt
Stammeformer
Sylinderformet
Stengelflater
Fibrilløs
Kjøtt
Tynn; seig; okergul til mørk murstein
Ring
Ringløs
Sporeskiver
Kanel-brun
Lukt
Mild, ikke en distinkt sopp lukt.
Farger
Brunt
Gul
Rød
Hvit
Kjøttsår
Ikke misfarges
Vekstform
Ensom, flokket
Vane
Saprofytisk
Substrat
Dødt trevirke
Nære Trær
Salix, Salix cinerea, Quercus
Forekomst
Løvskog
Spesiell status
Leilig
Truede arter
Nei
AI-soppekspert i lommen din
Habitat til skjellbrunhatt
Skjellbrunhatt trives på rester av løvtrær som falne greiner og stokker, og foretrekker eike-relaterte miljøer innen kyst- og lavere fjellskoger.